Et kundemøte med filialen på Tveita opplevdes utilstrekkelig, da følelse av å være uviten ble veldig fremtredende og hvor eskalering av fortvilelse bare vokste brattere enn noen gang erfart. Tilhørende ettertenksomhet, avdekker selvfølgelig forståelse av manglende egne kunnskaper i løsningene til selvbetjeningen i SpareBank 1. Det var bare uvant som kunde å møte forventning om å være fagkyndig på området, som en selv ennå ikke har etablert kompetanse på og som er årsak til valg om oppsøking av fysisk veiledning. Oppdagelsen av det erfarte kom noe brått og ble noe frustrasjonspreget, i steden for å fremstå som mer faglig konstruktiv. Dessverre evnet vårt kundeperspektivet kun å spørre om hva som var veien videre, noe som viste seg å være et vanskelig spørsmål i den situasjonen som nå hadde oppstått. Forsøker her å punktvis sette opp hva som opplevdes: 01 - Kunde søker bistand. 02 - SpareBank 1 forklarer at kunde ikke har lykkes i forståelsen og fratar kunde tilgang til tjenester. 03 - K
Forståelsen av det ene eller andre, oppdages på det tidspunkt hvor tidligere løsning ikke lenger fungerer og alternativer må utforskes.