Et kundemøte med filialen på Tveita opplevdes utilstrekkelig, da følelse av å være uviten ble veldig fremtredende og hvor eskalering av fortvilelse bare vokste brattere enn noen gang erfart. Tilhørende ettertenksomhet, avdekker selvfølgelig forståelse av manglende egne kunnskaper i løsningene til selvbetjeningen i SpareBank 1. Det var bare uvant som kunde å møte forventning om å være fagkyndig på området, som en selv ennå ikke har etablert kompetanse på og som er årsak til valg om oppsøking av fysisk veiledning. Oppdagelsen av det erfarte kom noe brått og ble noe frustrasjonspreget, i steden for å fremstå som mer faglig konstruktiv. Dessverre evnet vårt kundeperspektivet kun å spørre om hva som var veien videre, noe som viste seg å være et vanskelig spørsmål i den situasjonen som nå hadde oppstått. Forsøker her å punktvis sette opp hva som opplevdes: 01 - Kunde søker bistand. 02 - SpareBank 1 forklarer at kunde ikke har lykkes i forståelsen og fratar kunde tilgang til tjenester. 03 - K
Kontoen i SpareBank 1 (Landsbanken) er endelig avsluttet etter 61 år, hvor de første 60 årene har fungert tilfredsstillende i kundeperspektivet. - Når bankkunde tilnærmingen er uten utfordringer, så har SpareBank 1 fungert helt greit, når bistand søkes og veiledning forventet, så ble overraskelsen stor og overveldende over at det ikke opplevdes slik. Godt det finnes alternativer, som fokuserer på å finne løsning - Det finnes alltid flere metoder og måter, men da må det finnes kompetanse hos fagpersonellet, eller en selvbetjening som gir disse muligheter. Kræsjen i egne forventninger er nok den mest åpenbare lærdom, etter dialogene med filialen på Tveita og telefonsamtaler med SpareBank 1 Gruppen, hvor løsning er noe vi selv må finne ut av. SpareBank 1 uttrykte at de var lei seg for at det oppleves slik og spørsmålet om de ønsket noe av dette med i forbedringsarbeidet sitt, så var ikke det nødvendig.